Fra folkehøgskolen til Spellemanns-nominasjon – møt trioen, ULD!

Ticketmaster New Music
Neste New Music artist er ULD! Etter debuten i 2024 har trioen allerede gjort seg godt bemerket.

Vi har fått gjøre veldig mye gøy på veldig kort tid og man må sette seg ned litt og tenke over hvor heldige vi er.

Intervjuer: Ingvild, Ticketmaster Norge

ULD debuterte i 2024, men har i løpet av kort tid blitt et navn på manges lepper. Gruppen som først gjorde seg kjent med låten «Fra en annen virkelighet», har sluppet en EP og spilt flere konserter. De hadde deriblant en opptreden på Spellemannsprisen der de også var en av de nominerte. ULD skaper en spennende blanding av vise-pop, jazz og folkemusikk med vakre melodier og tekstlinjer. Vi var så heldige å få ta en prat med trioen om alt fra hvordan de jobber sammen til deres favorittscener å spille på. Intervjuet kan du lese nedenfor 💙

Fortell litt om dere som gruppe. Hvordan møttes dere?

Lucia: Vi møttes på folkehøgskolen og begynte å spille sammen der for første gang. Det fungerte veldig bra. Vi hadde ikke noen langsiktig plan i starten, men så endte det opp med å være så gøy at vi bare fortsatte.
Dagny: Une meldte oss så på en festival som het Gråbein. Vi skjønte da at vi måtte forte oss veldig med å lage nye låter siden vi ikke bare kunne opptre på festivalen med én låt.
Une: Ja, jeg var litt sånn «dere må bli med enten dere vil eller ikke» *latter*
Dagny: «Fra en annen virkelighet» ble den første låten og som vi egentlig da tenkte skulle være den eneste. Men så endte vi opp med å lage flere og her er vi nå.

Når fant dere ut at dere kunne jobbe med musikk på fulltid?

Dagny: Har vi skjønt det enda egentlig? Vi er ikke helt økonomisk stabile enda *latter*
Lucia: Vi har fått gjøre veldig mye gøy på veldig kort tid og man må sette seg ned litt og tenke over hvor heldige vi er.

Dere debuterte jo i fjor og har allerede rukket å spille på mange forskjellige steder. Har dere et favorittsted dere har spilt?

Lucia: Det må nok være Nidarosdomen i Trondheim! Vi kom inn i kirkerommet og Dagny begynte med en gang å gråte *latter*
Dagny: Nå hadde det vært en lang dag også da *latter*. Men det var jo altså så sykt høyt under taket og tanken på at vi skulle spille på et sånt sted var helt sykt.

Noen ganger kommer bare tekst og musisering hånd i hånd. Vi følte spesielt det med diktet, «Fra en annen virkelighet».

Dere skal jo også spille flere forskjellige steder til sommeren. Har dere et drømmested dere har lyst til å opptre?

Une: Mitt drømmested var Nidarosdomen og det er ikke noe mer for min del som kan toppe det. Men vi skal en tur til Færøyene og det blir veldig spennende!
Lucia: Det blir nesten en Norgesferie vi skal på der vi skal besøke mange steder rundt om i landet. Så det blir veldig gøy.

La oss gå over til låtene dere har laget så langt. Dere har blant annet brukt dikt som tekst i en av låtene deres. Hvordan kom dere frem til at dere ville gjøre dette?

Une: Noen ganger kommer bare tekst og musisering hånd i hånd, noe vi spesielt følte med diktet, «Fra en annen virkelighet». Det hadde en historie som virkelig treffer og det var så tydelig i hvordan det skulle lages en fin og naturlig musikalitet sammen med teksten.

Jeg tror kanskje favorittlåten er «Ikke vent på meg», for den ble til på en morsom måte der vi alle begynte å spille samtidig.

Hvordan samarbeider dere ellers med det musikalske?

Lucia: Vi har gjort det på veldig mange forskjellige måter frem til nå. Noen ganger jobber vi sammen og noen ganger lager vi noe hver for oss som vi senere jobber sammen om.
Dagny: Det naturlige blir å lage melodier og fraseringer til sitt eget instrument og ta det med videre inn i gruppa. Men vi påvirkes av hverandre og jeg kan påvirkes av akkordene til Lucia, for eksempel.
Une: Det kan for eksempel være vanskelig å skrive noe idiomatisk med trekkspill, for Dagny sitter på veldig mye kunnskap og det er ikke så enkelt for meg å skrive til.

Har dere noen favorittlåter dere har laget sammen?

Une: Oi, det var et godt spørsmål!
Lucia: Jeg tror kanskje favorittlåten er «Ikke vent på meg», for den ble til på en morsom måte der vi alle begynte å spille samtidig. Vi hadde ingen plan, men Une begynte å synge på en melodi, og så slang vi oss med og sangen utviklet seg til noe bra.